Shopping med mamma

Det er ingen som sier at alle jenter er glad i å shoppe. Eller, det kan jo hende at det er noen forutinntatte snålinger som hevder det, men jeg har nå prøvd meg et par ganger, og finner liksom ikke den store gleden ved dette rare fenomenet som nokså mange grown-ups digger. Mamma har ikke den beste erfaringen med å ta meg med til butikken, så det er med en viss skepsis hun la i vei til sentrum. Jeg synes jo det er hyggelig å være på tur med mamma. Misforstå meg rett, og i dag trengte både hun og jeg litt påfyll av klær. Det kunne jo ikke jeg vite. Vi skulle på H&M, Cubus og et par andre steder. Det var som vanlig deilig å bli satt i bilen. Jeg sovnet som vanlig på vei til byen, og etter fire minutters dyp søvn var det klart for helvetet. I det vi satte beina innenfor den første butikken, tenkte jeg det var best å markere mitt synspunkt på at vi skulle tilbringe viktige minutter av mitt liv på dette merkelige stedet. Som vanlig skrudde jeg opp volumet på maks, slik at det ikke skulle være noen tvil, og jeg er overbevist om at de aller fleste shopperne la merke til meg. Mamma bet tenna sammen og strenet ufortrødent videre, så trommehinnene vibrerte, og jeg ble illrød i trynet. En ting er i hvert fall helt sikkert; det er lenge til noen skal få tvinge meg inn på Lindex igjen. Makan til drittbutikk! Det er jo ikke noe morsomt der i det hele tatt. Det må da alle med et snev av fornuft forstå. Sikker på at pappa er enig. Mamma sto av stormen, og klarte febrilsk å kjempe seg til et par bodyer til meg og noe annet også. Planen om egen bekledning gikk imidlertid i vasken. De klarte jeg å motarbeide på beste mulige måte. Nei, det blir veldig lenge til jeg setter mine ben i en klesbutikk. Det er i hvert fall helt sikkert!