Klart som blekk?

OK, det er mulig at jeg ikke skrek høyt nok, men la meg gjøre en ting klinkende klart; da jeg ba dere om å fikse mageproblemene mine, så betydde ikke det at jeg bare skulle ha en eller annen forståsegpåer til å titte litt og dytte litt forsiktig på meg, altså! Er det så vanskelig å forstå?? Meningen var vel egentlig at jeg i hvert fall skulle bli litt bedre, vel? Jeg hadde en skikkelig dårlig natt igjen, og holdt mamma våken med både skrik, skrål og klynking. Æsj, begynner å bli lei av å ha det sånn, jeg. Det var ikke slik jeg hadde tenkt å starte livet mitt. Hadde sett for meg et rolig og avslappet liv, der jeg kunne nyte god, temperert melk, mange timers deilig søvn og våkentid til utforskning av alt det spennende som er rundt meg. Velvel. Nå har mamma tatt affære og bestilt time hos kiropraktor. Har hørt at det er litt kårny. Knekking, og sånn? Jaja, jeg er som en åpen dør, jeg! Tar i mot og lover å ikke bælje mer enn nødvendig. Håper det funker. Vet ikke om jeg er heltent på å få sånne nåler stukket i kroppen. Det har de nemlig også snakket om. Det hjelper visst folk i Kina, og der bor det så mange mennesker at de kanskje nesten helt sikkert vet hva de gjør... Jeg tenker at innen mamma og pappa har funnet en behandlingsform som virker, så har jeg blitt bra i magen min. Nei, nå ble jeg litt vel negativ. Dette går så bra, så!

I dag har jeg egentlig ikke gjort annet enn å sove av meg nattens strabaser. Skikkelig dødstrett, altså. Skal si det tar på å skrike sånn. Jaja. Det er som Forrest Gump sa: "Life is like a box of chocolate; you never know what you're gonna get..."