Det er håp i hengende snørr

...eller noe sånt. Nå er det bare å krysse alle fingre og tær, for jeg begynner å bli mer og mer sikker på at det går riktig vei med magen slash ryggen min! Jihaa! Jeg var hos knekkemannen i går, og jeg tror han fikk løsnet det siste av det som var stivt i ryggen min. Nå har jeg det så innmari mye bedre, men tør nesten ikke tro at jeg liksom er sånn som mamma og pappa bestilte. Natten gikk over all forventning, selv om jeg ikke helt har skjønt når den starter. Kan da ikke lære alt med en gang, vel?

Nå er det liksom sånn at jeg får med meg mye mer av det som skjer rundt meg, og er mye mer til stede. Jeg håper at dette fortsetter, for nå er mamma og pappa mer til stede, også. De er våkne, på en måte. I dag var jeg på helsestasjonen, og der kunne jeg stolt presentere mine 4460 gram og 57,5 cm til de hvitkledde og mamma. Heavy stuff! Nå er jeg omtrent like tung som min storebror Fredrik var da han ble født. Men ærlig talt. Det er noe jeg blir temmelig opprørt av. Jeg fikk min første vaksine i dag. Selve vaksineringen var lett som en plett. Fikk noen dråper i munnen, og det smakte helt greit. Den vaksinen var visstnok mot noe som heter rotavirus, og som er innmari vanlig i barnehager. Greit nok. Det som er ekstremt ugreit, er at bivirkninger er MAGE- OG LUFTSMERTER! Hallo! Er jo akkurat ferdig med den dritten, jo! Hrmf...! Jaja, de vet sikkert hva de driver med, og så slipper jeg sikkert å få raufoss i barnehagen.