Livet er herlig

Bare så det er sagt; jeg vil ikke fremstå som sutrete og negativ. At jeg nå og da klager litt over magen, betyr ikke at jeg er misfornøyd med livet - sånn generelt. Snarere tvert i mot! Det er jo sånn at i motbakke går det oppover, ikke sant? Jeg har det i bunn og grunn fantastisk bra, og kanskje jeg til og med skal begynne å leve etter pappas filosofi. Han er så opptatt av at man skal tenke positivt, og bruke den positive energien man har rundt seg til å ha det godt. Heftig! Han påstår til og med at man kan tenke seg til suksess, han! Høres jo kult ut, da.

I det hele tatt er livet herlig. Jeg har folk rundt meg som er innmari glad i meg, som stiller opp når jeg gråter, som skifter på meg når jeg driter meg ut, som trøster meg når jeg er lei meg og som bare er der når jeg trenger det. Jeg blir jo også fornøyd når jeg tenker på hvordan de setter himmel og jord i bevegelse for meg så snart det er noe. De står jo i kø for å holde meg. Lurer på om det er sånn senere i livet, også? Ha! Det hadde vært skikkelig kult å bli behandlet som en prinsesse resten av livet! Det synes jeg at jeg fortjener. Nå er jeg trøtt. Det får holde for nå. Jeg er tilbake for fullt om et par timer. Må bare pynte litt på skjønnheten først.