Det er ett eller annet som skjer med folk når de ser meg. Det er som om jeg har en eller annet magisk kraft som får frem det aller fineste i de fleste. Jeg er helt sikker på at jeg kunne fått den mest hardbarkede tøffing til å bli helt mo i knærne. Hehe. Så kult' a gitt! Det er nok ikke bare på grunn av at jeg er jente, at jeg snurrer alle rundt lillefingeren! Kanskje det er slik at jo mindre og mer sårbar man er, jo mykere blir folkene rundt meg. Det virker som om de alle skal passe på at jeg har det godt, liksom. Fint, det.
Ellers er det jo ikke tvil om hvem som er sjefen, både på hjemme- og bortebane. De har jo ikke en sjangs. Når jeg først bestemmer meg for noe, så får jeg det etter et klynk, et vræl eller en real promp. Da iler de til og skal trøste og mate og vaske og bytte bleie og synge. Fantastisk hvilken kraft jeg har! Den skal jeg jommenmeg bruke når jeg blir eldre også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar