Da pappa ble mamma

Tulla! Tenker jeg fikk oppmerksomheten din nå, jeg! Du trodde kanskje pappa hadde vært gjennom kjønnsskifte? Not. Men i natt tok han midlertidig rollen som mamma. I går kveld fikk mamma feber, og sa i ørska at hun var iskald, enda hun var innmari varm. Pappa skjønte fort at han måtte ta hovedansvaret for meg, og det er ikke bare en dans på roser eller walk in the park, som de sier. Jeg har innfunnet meg med at jeg må ha en liten klunk med magemedisin før jeg spiser, og det roer meg litt. Men jeg satte pappa på prøve i natt, og satte i gang med fullt orkester. Bare for å teste litt. Litt kjedelig, for han er uforskammet tålmodig med meg. Ikke akkurat sånn han er i trafikken, for å si det sånn. Da jeg ikke gadd å skrike mer, ble jeg sulten, og ved 2-tiden i natt fant jeg det for godt å avrunde gildet. Det som var litt kult da, var at pappa, som normalt snorker seg gjennom store deler av natten, lå på hanken og lyttet etter klynk fra meg hele natten. Morsomt. Vi dro ned på legevakten, og mamma fikk vite at hun har en lett brystbetennelse. Ordner seg nok snart, og jeg har fått hovedansvaret for å gjøre henne frisk. Tenk på det 'a! Det er lille meg som skal fikse det, bare ved å spise litt mer. Bring it on, mum! Jeg kan ta godt for meg av godsakene, jeg!