Nå har jeg blitt 2 dager og 29 minutter gammel, og ble på sykehuset sammen med mamma og pappa helt frem til i dag. Etter den lynraske fødselen som ble unnagjort på 40 minutter, fikk vi et litt korny familierom. Det var et isolat (!), der pappa måtte ligge på feltseng. Han sa han sov godt, altså, så han lider ingen nød, akkurat. Vi var omgitt av hvitekledde damer som gjorde alt for oss. Jeg hadde litt småproblemer med å tilpasse meg, men med god hjelp av de hvitkledde og ikke minst mamma og pappa, så har det gått innmari bra, altså! Men helt ærlig; av og til lurer jeg litt på om dere ikke skjønner bæret. Når jeg gråter en skvett, så betyr ikke det alltid at jeg er sulten. Det kan jo faktisk være at jeg bare trenger litt kos eller har en våt bleie, eller kanskje bare litt ekstra oppmerksomhet? Dere må nok lære dere disse signalene, for jeg gidder ikke å vræle i timesvis uten at dere tar poenget mitt. Jeg hadde en raptus forrige natt, der jeg liksom tenkte at jeg skulle sette et eksempel og holde det gående i flere timer. Puh! Det var slitsomt, men jeg ble i hvert fall belønnet med masse deilig mat og utslitte foreldre. Litt gøy å tøye strikken, hehe!
Da vi skulle hjem fra sykehuset, prøvde jeg å gi beskjed om at jeg ville ha meg frabedt å bli satt ned i et bilsete, og strammet fast. De skjønte ikke hva jeg mente, men da de begynte å gå, og da vi kom ned til det de kaller bil, så var det jo kjempedeilig! Jeg sovnet momentant, og våknet ikke før vi var hjemme. Det var utrolig koselig å komme hjem til Kråkeslottet og få treffe to av de tre søsknene mine. Skikkelig stas å ikke bare være sammen mamma og pappa... Jeg har storkost meg etter at vi kom hjem, og slapper skikkelig godt av i mitt nye hjem. Nå gleder jeg meg til en god natts søvn. I hvert fall for noen... ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar