En hyllest til alle mammaer der ute

Fy fela! (det var det pappa sa da han var liten og skulle gi sterke uttrykk. Sjelden forbundet med forbannelse av musikkinstrument). Altså, det jeg skulle si, var at jeg er skikkelig imponert over alle som heter mamma, altså! Det er forresten innmari teit at alle de morsskikkelsene går rundt og kaller seg det samme! Ganske gøyalt da, hvis du for eksempel er på håndballkamp (sånn som broren min driver med), og så roper de på mamma. Kjempeartig å se hvor mange mødre som snur seg. Hehe!

Nei, det var disse mødrene, da. Egentlig kunne jeg bare takke mamma, for hun er så utrolig grei. Men jeg takker henne hver natt ved å gi henne masse oppmerksomhet. Så dette er en hyllest til alle dere andre mammaer eller morer eller muttre der ute; dere er skikkelig flinke, altså! Jeg synes det er så godt gjort av dere at dere klarer å være så omsorgsfulle, snille og gode mot oss kids, uansett hvor mye vi setter tålmodigheten på prøve. Jeg lover at når jeg blir ferdig med tenårene, så skal jeg gi masse igjen for alt det jeg har fått av min mamma. Dette er en oppfordring til dere andre på min alder; gå ut (når dere lærer å gå), og gjør mamma til gud! Hun er verdt hvert eneste minutt, og skal prises for at hun har 15 armer og stålkontroll. Digger deg, jeg, mamma! Kjempeklem fra meg.