- Rapevarianten. Jeg holdes vertikalt, med begge armene over hans venstre skulder. I grunnen innmari god når jeg nettopp har spist. Ikke så god for pappa når han glemmer gulpekluten.
- Byssan Lull Rygg. Jeg ligger på ryggen i armene hans. Funker greit når jeg begynner å roe meg, men har jeg vondt i magen, så er dette virkningsløst.
- Byssan Lull Mage. Denne er sabla bra når magesmertene er som verst! Det eneste som er litt kjedelig, er at jeg har ansiktet nedover mot gulvet, og der er det ikke annet enn pappas tær å se.
- Berg-og-dal-banen. Når jeg har åpnet alle luker, og skrudd volumet helt opp, tar pappa fram dette hemmelige våpenet. Da ligger jeg trygt og godt på ryggen i armene hans, og så går armene hans opp og ned og rundt, mens han går frem og tilbake. Utrolig effektivt! Jeg får meg både en tivoliopplevelse og en hyggestund med pappa på en gang! Ulempen er at jeg ikke alltid gidder å sovne, men jeg har jo ikke tid til å bæle når vi leker sånn, da! Kjempegøy! Gleder meg til vi skal på sånn ordentlig tivoli. Da må du stille opp, pappa!
Etter at pappa hadde måttet kaste inn det gulpebefengte håndkleet godt over midnatt, var det som vanlig sånn at han trodde at jeg var sulten. Mamma ble vekket (takk for den, tenker jeg), og frem med meieriet, til ingen nytte... Jeg var da ikke sulten. Hadde egentlig bare lyst til å teste ut noen nye teorier om flytting av døgn. Mamma stilte likevel opp, som hun alltid gjør, mens pappa sovnet høylytt. Han snorker høyere enn jeg kan skrike. Skikkelig flink, altså! Min tapre mamma jobbet iherdig helt frem til ca kl 03.00, og da var det jommenmeg pappas tur til å stille opp igjen! Jihaaa! Det er utrolig spennende å ha full kontroll på de to, lissom :) Før pappa til slutt måtte frem med Rapevarianten, var han innom alle de ovenstående måtene å prøve å få ro på meg. Det var egentlig kjempedeilig når jeg til slutt ble lagt ned i sengen, delvis oppå mamma, og med beina mot pappa. Da var jeg skikkelig utslitt etter nattens eksperiment, og orket bare ikke mat før langt utpå morgenkvisten. Etter at jeg hadde fått dagens første matbombe, hadde jeg lyst til å gjøre noe litt annet enn bare å ligge i vuggen, og da ble pappa og jeg enige om at vi skulle stå i vinduet (når jeg skriver sånn, betyr det selvfølgelig at det var pappa som sto. Jeg lå i armene hans. Du har sikkert skjønt allerede at jeg ikke kan stå av meg selv). Der åpnet det seg en helt utrolig verden! Makan! Det var så lyst at jeg ikke har sett lignende tidligere. Skal kanskje ikke så mye til, men de konturene og de skyggene var jo kjempefine, altså! Tenk så utrolig bra det skal bli når jeg kan se enda lenger, 'a! Wow!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar