Who's the boss?

Det er helt sikkert kanskje noen pappaer der ute (jeg nevner ingen navn), som er temmelig sikre på at de er Sjef i heimen. Jeg har hørt rykter om at det finnes pappaer som skryter på seg internt lederskap, og det er viktig med et godt selvbilde. Det er kanskje noen som ikke alltid er like kjepphøye når de først kommer hjem men det er sikkert bare noe jeg tror. Det kan kanskje komme som et sjokk på noen som er så naive og tro at det da er mammaene (jeg nevner ingen navn), som har overkommandoen. Det er nemlig oss småfolk! Og da snakker jeg ikke om de store 12 pluss-kidsa, nei. Det er snarere 1 minus. Det er jeg som har all makt både hjemme og ute, og det begynner storfolket å skjønne. De snakker stadig vekk om hvordan de skal planlegge dagen, med mating og soving og oppmerksomhet. Det er sykt kult! Jeg tvinner dem helt rundt lillefingern! De har heldigvis ikke skjønt poenget enda, og går fem på hele tiden! Det er spesielt kveldene jeg driver og tøyser med dem. Da gråter jeg mer enn litt ekstra, og får dem til å lure fælt hva som er fatt. Det er ikke noe galt, altså. Som regel er jeg bare stuptrøtt eller grådig sulten. Det er jeg som er Sjefen. Det er helt konge!