Med militær presisjon

Det er utrolig viktig at man lærer seg evnen av å gi og ta. Dette burde egentlig alle kunne, for da er mulighetene til forhandling litt større enn hvis man bare står på egne krav hele tiden (vær så god for tipset!) Det er vel enkelte som hevder at jeg har tatt en del i det siste, og greit nok, det kan jeg vel i og for seg være litt enig i. Så når mamma så meg dypt inn i øynene i går kveld og sa at vi skulle gjøre en avtale om nattens sove/spiseprogram, da følte jeg vel at presset var så stort at jeg bare måtte gi etter for kravet (eller ønsket, da!). Mamma foreslo følgende handlingsplan: innsovning før midnatt. Check. Sove til 4-5. Check. Våkne 7-8. Check. For en som ikke er særlig dreven i bruk av klokke, var jeg visst imponerende treffsikker, og både mamma og jeg var svært stolte. Dette går sikkert på kontoen for tommel opp, tenker jeg.