Er det noen der ute ???

Nå har jeg kommet med mange av mine tanker, her på denne bloggen. Men er det egentlig noen utenom mamman og pappan min som leser tankene mine?? Jeg bare lurer....
Det hadde vært veldig koselig hvis noen ville legge igjen ett lite hint eller en liten kommentar på at de har vært innom... Skal ikke så mye til..kanskje bare ett lite :)
Og hvis noen lurer, bor jeg fortsatt inni magen til mamma....Det skal bli spennende å komme ut å se hvordan det er utenfor. Nå tror jeg mamma og pappa har alt på plass også. I helgen fikk jeg det " hentesettet" jeg skal ha på meg når vi drar hjem fra sykehuset.  Det var ett samarbeidsprosjekt mellom storesøster Ida og mormor.

Samtidig tror jeg mamma er litt redd for at det drøyer en god stund før jeg kommer.....Hun har nemlig dekt over både stellebord og vuggen med store håndkleder, slik at de ikke skal støve ned....Men vi får se hva som skjer

Skikkelig spent, altså!

Gosh! Overhørte fra de utenfor at det er 80% sjanse for at jeg kommer meg ut før den 16.!! Det er bare 4% sjanse for at jeg dukker opp selve termindagen. Når jeg nå ligger og teller på de tærne og fingrene jeg har (tenk, 20 tilsammen!), så kan det faktisk hende at jeg kommer ut om 1 hånd og fire tær, for eksempel! Eller kanskje om 7 fingre. INGEN vet! Lurer egentlig veldig på hva jeg skal finne på, jeg? Skal jeg overraske dem skikkelig og komme ut midt på natten en ukedag, eller skal jeg tenke praktisk og vente til barna er hos Mormor og Hans eller Bestefar og Brita? Er det dumt eller smart å bli født på bursdagen til søstra mi, kanskje? Eller er det egentlig litt lurt? Da kan vi jo få til et skikkelig party, da!

Uansett, så er jeg innmari spent, altså! Det er nesten så jeg kjenner det dirrer i navlestrengen når jeg tenker på alt som skal skje fremover. Ja, hva skjer med navlestrengen, forresten? Her har noen nevnt at den blir KLIPPET OVER? Er dere kliiin gærne, eller????!!! Skjønner dere virkelig ikke at det er gjennom den jeg får all næring? Dersom den brutalt blir klippet, da står jeg jo HELT ALENE i den den store verden, da! Og hva med mat? Skal jeg liksom få den gjennom munnen? HALLOO!! Tenk dere litt om, værsåsnill. Skal jo liksom vokse etter at jeg ser dagens lys også, ikke sant?
Jaja, regner med at dere tar til vettet. Uansett, nå må jeg tilbake til dagens gjøremål. Er opptatt av ryggsvømming for tiden. Utrolig kult! Skal prøve det i et litt større basseng senere! Hasta luego!

Det va'kke min skyld!

Uff, mamman min er skikkelig plaget av halsbrann, eller rettere sagt; vondt fra magen og nesten overalt. Alle sier at det er normalt, men jeg skulle ønske Mamma slapp å ha det sånn. Vanligvis er det fordi leieboern har liten plass, og derfor presser oppover, men det er godt nok med plass her inne. Endelig kan det se ut som om de har funnet en medisin som hjelper! Bring it on!

Jeg - et mobbeoffer?

I dag er jeg 36 uker gammel, og nå er det ihht. ekspertene en måned igjen til jeg blir født. Tenk at jeg da på denne dagen skulle oppleve å høre at Pappa mener jeg er et mobbeoffer! Det er jo bare trist. Jeg overhørte en samtale han hadde med Mamma i dag morges, der Mamma oppfordret Pappa til å klemme og dytte på det behagelige skallet som beskytter meg - bare for å "kommunisere med meg!!???" Det er da ikke pent å drive på å dytte sånn på folk, og i hvert fall ikke de som er mindre en deg! Mine søsken lærer at det er regelrett mobbing med slik knuffing. Nei, takke meg til rolige samtaler med min far uten boksekamp.

Gavedryss

Merkelige greier... Her har man ikke engang hatt bursdag, og så strømmer gavene på! Kult! Håper det blir sånn senere i livet også. Mamma ble nemlig overrasket for et par uker siden til baby shower hos Steph, og der mottok hun en hel haug med gaver på vegne av meg. Der var det mye fint, gitt! Klær og bok og smokker og annet stuff som sånne små som meg forventer og forlanger.

For et par uker siden var min aller største storesøster, Charlotte her hjemme, og da ble det jommenmeg noen finfine presanger også, gitt! Hun er jo så innmari flink til å strikke, så hun hadde laget en superkul Kvikk Lunsj-lue til Pappa, og tilsvarende ti meg - bare litt mindre, så klart... Charlotte hadde også laget et stilig isbjørnskinn i ekte ull. Se denne, 'a:

Fin, ikke sant? Den ligger på gulvet foran den nye sengen min, inne på det nye rommet mitt. Hrmf... og her ligger jeg og venter.... Slapp av! Kommer snart! Har så mye å glede meg til :)

Alltid beredt!

Pappan min er i utgangspunktet en nokså cool guy. Han er impulsiv etter å ha tenkt seg litt om, og liker i grunnen å overraske. Han er kanskje ikke aller best kjent for å ønske full kontroll på alt, for å si det sånn. Det er det Mamma som tar seg av.
Når det derimot gjelder min ankomst, er han ikke riktig så spontan. Det er mer enn 1 måned til min ankomst (tror de, hehe!), og allerede for et par uker siden begynte han å bable om å forberede en overnattingsbag for Mamma, til bruk på sykehuset. Hallo! Hvor lang tid tar det å pakke en bag?? Våkn opp! Når du skal ut og reise, så har du ferdig toalettmappe, og kofferten er klar på 10-15 minutter, og det er hvis du tar en liten pause. Og da snakker vi om 14 dagers ferie. Nå dreier det seg om maks. 2 døgn... Du rekker det nok, skal du se! Jeg er i hvert fall ikke bekymret. Stay cool, gamlefar!

Navnet skjemmer ingen

Det er på en måte litt irriterende å bli kalt for Knøttet. Ikke for det, det er et morsomt navn, men det hadde vært supert om Mamma og Pappa hadde blitt enige om et navn til meg snart, da! Det har vært vurdert mange forskjellige varianter, og noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne skrike høyt og si: "Gi dere 'a! Jeg vil i hvert fall ikke hete DET"! Men det går jo ikke. Da Mamma fant ut at hun ville kalle meg Døgg, fikk jeg umiddelbar panikkangst. Tenk om hun virkelig mente det!? Det ville vært helt forferdelig med et navn som knapt nok lyder vakkert på Island. Når jeg er ekstra aktiv, kaller Pappa meg for Activia, men det er kanskje ikke så kult å bli sammenlignet med en yoghurt, da Pappa? Skjerp deg. Som sagt, takknemlig for om dere kan enes om et brukbart navn asap, og gjerne innen jeg kommer ut. Da blir det lettere for meg å reagere når dere bruker det. Navnet skjemmer noen, så vær gjerne bevisst i gjerningsøyeblikket, takk! Vil ikke ha et sånt navn man kan mobbe meg for.

Unnskyld, Mamma!

Nå har Mamma slitt seg gjennom 8 måneder med kvalme, svimmelhet, hun har vært trøtt, og bekkenet har ikke vært hennes beste venn, akkurat. Er jo litt dårlig gjort kanskje at Pappa ikke har det samme, men har hørt han si at han føler med Mamma og sånn, da :) Hun sier at han nok skal få ta litt av jobben når jeg først kommer ut. Da skal han visst stå opp midt på natten for å trøste meg når jeg gråter og sånn... hehe. Det er jo ikke så verst. Gleder meg litt til det, men han har jo ikke melk, da. Litt kjedelig, i grunnen. Nei, Mamma må nok stille opp litt etter at jeg kommer ut også. Men mutter'n, bare så du vet det, jeg er litt lei for at du har hatt det litt trøblete på grunn av meg. Håper du tilgir meg, og gleder deg over all moroa vi får sammen senere! You and me, Mom! LOL.

Har det fint, jeg

Sorry, ikke meningen å klage! Har det jo innmari fint sånn som jeg har det nå. Men dere husker sikkert ikke hvordan det var å ligge å høre på alle de stemmene, musikken og rare lydene jeg godt kunne tenke meg å sjekke ut. Det hadde jo vært kjekt å komme ut og få del i det, jeg også! Hvis dere slipper meg ut, så lover jeg at jeg ikke skal være vrien under selve fødselen. Da skal jeg gjøre det sånn at min storebror Fredrik kan gå på skolen dagen etter og si "hva jeg gjorde i går? tja, jeg ble STOREBROR"!
Uff, nå høres det ut som om jeg klager igjen. Det er bare det at det er nokså kjedelig å være ferdig produsert, og så bare ligge her og vente. Bra bevertning, varmt og deilig, men lite rom for bevegelse, får'n si! I går lekte jeg at jeg var på disco, forresten! Party, party! Det var gøy! Jeg vil også være med på sånn Black & White-party sammen med storebroren min når jeg kommer ut! Yo, bro! Life is great!

Tok med et litt gammelt bilde av meg. Tenk, slik så jeg ut for snart 5 måneder siden! Som tiden går. Kan nesten ikke huske hvordan det var å ikke være ferdig utviklet... Jaja, man skal jo leve på minnene, vet dere. :)

Titt-tei!

OK, da. Jeg vet jeg ikke kan skrive eller prate enda. Jeg er jo tross alt bare sånn ca minus 4-5 uker, og ligger godt plassert med hodet skrudd fast i Mamma, men jeg har heldigvis noen talspersoner som snart skal bli Mamma og Pappa.
I dag har jeg ligget 35 uker og blitt til inni Mamma, og etter som tiden har gått, har jeg fått fingre og negler og hår og tær og greier! Nå kan jeg merke hvis noen kiler utenpå magen til Mamma, og reagerer på lys! Wow! Tenk hvordan dette skal bli når jeg kommer ut 'a! Kult! Jeg begynner å bli ganske lei av å være inni her. Det er jo lunt og godt, og jeg får en masse god næring på en enkel måte, men nå vil jeg gjerne ut og oppleve litt mer, takk! Kan dere slippe meg ut snart?